YT• Anita Arnøy anita.arnoy@ytringen.no

(Publisert i Ytringen 22.06.07. Gjengitt med tillatelse.)

Rektoren som nå går over i pensjonistenes rekker, hadde nok

mest sannsynlig valgt å bli jordbruker dersom han hadde kunnet

velge på nytt.

- Jeg er født muldvarp, men har ikke noe jord å grave i, hevder 62-

åringen.

I tillegg til jobben i Gravvik, drev han et lite småbruk på gården

Volden i Søreitran fra 1971 til 2000. Der hadde han kyr og

kalver. Til sammen var det hele tiden mellom 12 og 14 dyr på

småbruket.

- Småbruket hadde ingen utvidelsesmuligheter og ingen framtid.

Jeg drev det nok så lenge det var mulig og kanskje litt lenger

også, forteller Skagemo.

TAKKER KONA

Den sympatiske rektoren takker kona Inger for at han i nesten 30

år har kunnet drevet et småbruk. Selv har han vært en travel mann

både som rektor, kommunepolitiker og menighetsarbeider.

Mens han var borte, har kona tatt seg av alt av barne- og dyrestell

hjemme.

- Det har hele tiden hvilt på henne at jeg har kunnet være

med på alt som jeg har vært med på. Hun har sagt seg villig

til å være hjemmeværende. Det er en jobb som er blitt lite

verdsatt av andre enn meg og ungene, kommenterer 62-

åringen.

Nå som han går av som pensjonist gleder han seg til å endelig

få mer fritid sammen med kona. Han har ikke rukket og

tenkt så mye på hvilke drømmer han har for den nye tilværelsen.

Likevel håper han å få reist en god del. Selv om Syden-

turer virker forlokkende på han, er det hovedsaklig andre

reisemål han sikter til.

- Vi har reist veldig mye opp gjennom tida, men fremdeles

er det mye som er ugjort innenlands, påpeker han.

STOLT BESTEFAR

Muligheten for å bli arbeidsledig i den nye tilværelsen har ikke

Skagemo noe tro på. Til det har han alt for mye vedlikeholdsarbeid

hjemme som er blitt utsatt og utsatt.

- Det er mulig noen i min aller nærmeste krets mener jeg trenger

å rydde litt også, spøker han.

Likevel har han bestemt seg for at dette ikke er arbeid han skal

stresse med, men heller gjøre når tida og været tilsier det.

- Dersom jeg har lyst til å gjøre noe helt annet en dag, skal jeg

også ta meg tid til det, forteller rektoren.

Sine fire barn og ti barnebarn håper han også å få mer tid til å

besøke. De siste årene har familiemannen ikke hatt noen av

ungene sine i nærheten. Mesteparten av kontakten har foregått

på telefon.

- Jeg håper imidlertid på nye tider nå.Vi har et veldig nært 

familieforhold.

Nå som jeg blir pensjonist, skal jeg prøve å ta meg tid til å

besøke de litt mer, sier han.

62-åringen snakker varmt om sine ti barnebarn og det ellevte

som snart kommer. Han er glad for at han har klart å få et bra

forhold til dem til tross for den geografiske avstanden.

- Barna våre har vært veldig flinke til å ta med seg ungene på

besøk til oss når de har hatt anledning. Det har betydd mye for

både meg og Inger, sier den stolte bestefaren.

ENDRINGER I SKOLEN

Etter 40 år på samme arbeidsplass, har Skagemo også etterhvert

blitt som en bestefar på Gravvik oppvekstsenter.

- Ettersom jeg sitter her ennå, kan det vel tyde på at jeg har hatt

en bra tid her. Jeg føler jeg har hatt et godt forhold til både foreldre,

elever og kolleger. Aldri har vi hatt noen store konflikter her,

beretter den snart avtroppende rektoren.

I løpet av 40 år har han vært gjennom en rekke undervisningsplaner.

Han har blant annet sett arbeidsmetodene gå fra den rene

tavleundervisningen til mer og mer prosjekt- og gruppearbeid.

- Mitt inntrykk er at det har vært vanskelig å finne den gyldne

middelvei. Når det har vært tid for å skifte til ny plan, har man

ofte akkurat kommet på sporet av den forrige planen, uttrykker

han.

Han har også merket stor forandring på elevene i løpet av tiden

han har jobbet som lærer. Det både på godt og vondt. Samtidig

som ungene er blitt mer frie og åpne, har Skagemo også til tider

savnet noen av den nødvendige respekten for å få ting til å fungere

godt.

- For en tid tilbake snakket noen så varmt om å la barna utvikle

seg fritt. Det ble nok for mange etter hvert ensbetydende

med at man ikke skulle sette grenser for barna, uttrykker han.

PERSONLIG KRISTEN

Også i forhold til religion er Skagemo uenig med store deler av

den nye foreldregenerasjonen.

- Mange snakker om at ungene ikke skal påtvinges kristen tro,

men få velge selv. Jeg mener derimot det er vår plikt å lære opp

etterkommerne våre i det vi selv har lært, sier han.

Selv er han oppdratt i kristen tro. Han har også vært opptatt av

at hans egne unger skulle lære de kristne verdier. Likevel har han

aldri følt at han har tvunget på noen sin tro.

- Mine barn har alltid visst hva vi har ment og hva vi står for.

Det er jo akseptert å lære opp barna i så mye annet vi kan. Da