Ett av blåskjellanleggene er plassert like utenfor båtstøa hans. Ikke sjelden fylles støa opp med blåser som har slitt seg fra bøyestrekkene ute på fjorden. Han er slett ikke alene om å plukke opp de karakteristiske grå blåsene som har slitt seg fra skjellanleggene i fjorden.

- Det skal ikke mye vind til før blåsene sliter seg fra bøyestrekkene. Det er ikke uvanlig å se opptil flere blåser på rak samtidig, sier Årseth.

Sank til bunns

Før helga sank et av anleggene til bunns. Et par av de andre blåskjellriggene ligger etter Årseths mening faretruende lavt i sjøen.

- Hadde det ikke vært bedre å begynne med et lite prøveanlegg, for å finne ut om blåskjelldyrking er drivverdig i denne fjorden, i stedet for å etablere anlegg i stor skala som man ikke er i stand til å røkte på skikkelig vis, spør Årseth.

Han har registrert at flere av blåskjellanleggene i området er på drift rett som det er, og dermed utgjør en fare for både større og mindre fartøy som ferdes i fjorden.

- Det er slett ikke noe trivelig med slike forhold, sier Årseth.

Kontrollen med anleggene fra Fiskeridirektoratets side karakteriserer han som lemfeldig og temmelig overfladisk.

Han er fortørnet på den likegyldighet eierne av blåskjellanleggene i Årsetfjorden har vist når det gjelder drifting og tilsyn med anleggene.

- Slik kan vi ikke ha det. Miljøsyndere på landjorda er nødt til å rydde opp etter seg. Hvorfor skal ikke dette også gjelde for sjøen. Den er jo en av de viktigste elementer i vår natur, og ikke en søppelplass. Lokale myndigheter og Fiskeridirektoratet må ta rev i seilene mens det ennå er tid, krever Sverre Årseth i et debattinnlegg i dagens avis.

- Betydelig problem

Forholdene i Årsetfjorden, slik Sverre Årseth beskriver dem, er ifølge førstekonsulent Anita Wiborg i Fiskeridirektoratet ikke noe særsyn.

- Skjellanlegg som ikke blir røktet på normalt vis, utgjør et betydelig problem. Årlig bruker vi store ressurser på å kontrollere og sjekke at skjellanleggene holder den standarden som kreves. Dessverre kommer vi altfor ofte over mangelfulle, til dels graverende forhold ved våre kontroller, sier Wiborg.

Hun bedyrer at man fra direktoratets side på ingen måte tar lett på dette.

- Dersom anleggene ikke oppfyller spesifikke krav til røkting, tilsyn og merking, får eierne av anleggene frist til å rette opp disse manglene. Blir ikke påleggene gjennomført innen fristen som er satt, er tvangsmulkt virkemidlet vi må ta i bruk for å få brakt forholdene i orden, sier Wiborg.

Hun tror at manglende oppfølging av pålegg i de aller fleste tilfellene skyldes at selskapet har få eller ingen ressurser til å iverksette nødvendig opprydding. Ikke sjelden ender det med konkurs.

- Sett fra Fiskeridirektoratets side er ikke dette noen formildende omstendighet. Vi kan ikke gå på akkord med de krav og regler som gjelder, sier Anita Wiborg.