Klokka er kvart over tre og matsalget i kantina ved Det teologiske Menighetsfakultet (MF) har akkurat stengt.

Noen studenter sitter ivrig og diskuterer kloning ved et av bordene, mens noen andre vurderer om de skal på konsert eller hyttetur. Ei ung, mørkhåret dame med runde briller børster av seg litt snø før hun setter seg.

- Vet du hva? Nå har vi akkurat vært og øvd på bryllup. Det var kjempekomisk, spesielt når brudeparet kalte seg Hans og Grete. De heter jo ikke det egentlig, så det ble vanskelig for mange av oss å holde oss alvorlige.

Donata Schlosser har akkurat vært på gudstjenesteøvelse i ei av Oslos kirker sammen med ei gruppe medstudenter.

«WÆÆH! JEG SKAL BLI PREST!»

Donata Schlosser er 25 år. Hun er født og oppvokst i den lille byen Falkenstein i det tidligere Øst-Tyskland. I 1997 flyttet hun til Leipzig hvor hun tok fatt på teologistudiet ved Universitetet i Leipzig. Etter å ha tatt deler av studiet ved MF i Oslo er Donata nå klar for å ta fatt på prestegjerningen i Nærøy prestegjeld med hovedansvar for Leka og Gravvik.

- Jeg gleder meg veldig! Det kan virke litt skummelt, og jeg har av og til tenkt «Wææh! Jeg skal bli prest!», sier Donata og ler.

- Men jeg føler meg trygg på at jeg vil klare oppgaven å være prest, sier hun mens hun legger vekt på ordet prest.

- Mamma synes det er veldig stas at jeg snart begynner i jobb som prest. Du må nesten oversette denne saken til tysk slik at mamma og bestemor også får lese. Da blir de så stolte, sier den unge presten og ler hjertelig.

UTVEKSLINGSSTUDENT

25-åringen kom for første gang til Norge i 1995. Det tyske skolelaget hadde ungdomsleir på Sørlandet i to uker.

- Jeg likte landet og språket fra første stund, sier Donata.

- Jeg visste allerede da at jeg kom til å ta deler av utdanningen min utenlands. Jeg visste også at jeg ikke ville til et engelskspråklig land, dermed ble Norge et naturlig valg.

- Det var ikke akkurat vanskelig å få plass som utvekslingsstudent i Norge. Du skjønner, det er så mange i Tyskland som tror det grått, mørkt og kaldt her, så det var ikke så stor rift om plassene, forklarer Donata og rister smilende på hodet. Skoleåret 2000- 2001 tok hun ved MF. Under studieåret var hun i en periode utplassert i Fosnes prestegjeld.

BLE HEKTA

- Jeg dro så hjem til Tyskland for å avslutte studiene. Det var litt merkelig å reise hjem og jeg fikk en slags «hjemlengsel» til Norge etterpå. Jeg lyttet til norsk musikk og leste norske aviser på internett, sier Donata på svært godt norsk.

- Jeg trodde egentlig ikke det var mulig å komme tilbake, men så fikk jeg sommerjobb som vikarprest i namsosområdet i 2002. Da ble jeg helt hekta, forteller 25-åringen ivrig.

I Tyskland kan ikke studenter jobbe som prest før utdanningen er avsluttet. Sommerjobben ble derfor veldig motiverende for en ung student.

I 2004 returnerte Donata til MF for å ta praktikum. Som en del av praktikum var hun i menighetspraksis i fem uker, og i tillegg jobbet hun som vikarprest igjen i sommer i namsosområdet. Hun kjenner dermed Namdalen og Nord-Trøndelag ganske godt.

STØTTE FRA FAMILIEN

Donata er den eldste av tre søsken. Hun har vokst opp i en kristen familie, og både troen og familien har alltid vært viktige deler av livet hennes.

- Hva sier familien om at du nå bosetter deg så langt hjemmefra?

- De synes det er flott, de - helt sant, forsikrer Donata.

- De er bare glade for at jeg trives, og jeg er naturligvis kjempeglad for at de har den innstillingen. Da den da 21-årige Donata flyttet til Norge i 2000 kjørte foreldrene med henne til Oslo.

- Når jeg flytter til Kolvereid i januar kommer pappa kjørende med lastebil for å hjelpe til med flyttingen. Hele familien kommer også til å være med under ordinasjonen i Leka kirke den 30. januar, sier den vordende soknepresten med forventning i blikk og stemme.

Noen av vennene fra Tyskland kommer også for å være til stede når nidarosbiskopen skal ordinere Donata.

- Det blir kjempeflott, og jeg gleder meg virkelig til å komme i gang med prestejobben.

Uredde Donata frykter altså ikke det å komme alene og bosette seg i distriktsnorge.

- Jeg trives veldig godt på mindre steder. I Tyskland bor folk så utrolig mye tettere enn i Norge.

Da hun i oktober var innom sin nye arbeidsplass i en og en halv dag fikk hun et veldig positivt inntrykk av distriktet.

- Jeg fikk en kjempefin velkomst av de andre prestene, skryter hun.

- Jeg fikk sett kirkene, kontorene og huset jeg skal bo i, og jeg møtte flere ordførere i tillegg til mine kommende kolleger. Det ble veldig mange inntrykk, men det var kjempemoro. Jeg gleder meg også til å jobbe i team med flere prester slik at jeg ikke blir så mye for meg selv. Jeg er glad i å jobbe sammen med folk.

INGEN REVOLUSJON

Når Donata begynner i jobben har hun ikke tenkt å revolusjonere noe som helst - i alle fall ikke fra starten.

- Jeg kommer til å legge vekt på å bli kjent med folket og stedet. Siden jeg skal jobbe med folk er det viktig at vi kjenner hverandre, sier 25-åringen som om kort tid flytter til Kolvereid for å ta fatt på sin nye jobb.

PS: Ytringen har tidligere meldt at ordinasjonen av Donata Schlosser skal foregå i Lundring kirke. Ordinasjonen er nå flyttet til Leka kirke den 30. januar.