Den mystiske bergkirka på Skotnes

Document Actions

På Skotnes i Gravvik finnes det som skal være ei kirke - laget av naturen selv - med døpefontene og prekestol. Muntlige overføringer gjennom generasjoner forteller at Olav den hellige skal ha vært innom kirka og døpt sine hærmenn. Og det mystiske er at døpefonten i berget aldri er tom for vann.

(Skrevet av Lillian Lyngstad (lillian.lyngstad@ytringen.no), og publisert i Ytringen 9. aug 2005.
Vi takker for tillatelsen til å publiserer dette på gravvik.info!)

Noen kaller det Fakshammerkirka - oppkalt etter fjellet her, mens

andre kaller det Olavskirka, forteller Bjarne Holmberg. Holmberg var

nærmeste nabo til kirka i gutteårene og er vokst opp med historien omkring

Olavskirka. Han fikk i ung alder ta del i den spennende historien om kong

Olav og hans menn som skal ha vært på besøk like ved heimgården hans da han

var på sine kristningsferder.

Vi var her mye da vi var små, og jeg tror sannelig vi døpte hverandre litt

også, ler Holmberg. Hvorvidt fortellingene om Olavs besøk i området stemmer

vet han ikke, men at det har vært utført kirkelige handlinger her en gang i

tiden tror han kan være tilfelle.

Aldri tom

Det som er litt artig er at det aldri er tomt for vann i døpefonten.
Sagnet sier at det vil alltid være vann her, sier Holmerg og tar opp en

neve av det noe grumsete vannet som bærer preg av å ha stått i dette

underlige hullet i fjellet i lang lang tid. Han forteller at han sommeren

for noen år siden - da det var en fryktelig tørke i området - var og kikket

i døpefonten for moro skyld. Til og med da var den full av vann.

Døpefonten er cirka en halv meter dyp, og det er berg både under og rundt

den. Det mystiske er hvor vannet kommer fra, for det er bare tørt berg rundt

området, sier Holmberg. Sannsynligvis er det oppkom-vann som på et eller

annet vis kommer seg opp.

Døpefontenen er aldri tom for vann.

Prekestol

Like ved siden av døpefonten er det som er blitt kalt prekestolen.

Her skal Olav Haraldson ha stått og talt til sine menn for 1000 år siden.

Kanskje har også andre talt til forsamlinger herfra i nyere tid. I alle fall

har Holmberg hørt at det en gang skal ha vært en plattform i tre foran

prekestolen som folk kunne stå på.

Lokalhistoriker Sverre Årseth fra Austra kjenner også til historien omkring

Olav Haraldsons besøk ytterst på Skotnesodden. Han forteller blant annet at

sagnet sier at Olav og hans hærmenn skal ha lett etter vann, og da de ikke

fant det tok kongen og slo sverdet sitt i fjellveggen. Da begynte det å

sildre vann ned.

Kom fra Nederland

Det er liten tvil om at det er naturen selv som har formet denne

spesielle severdighetene. Berget ved Olavskirka bærer preg av at isen har

skurt nedover en gang i tiden og laget de merkelige formasjonene. Det finnes

flere jettegryter i området som beviser dette. Det er ikke så mange som er

klar over dette spesielle fenomenet som finnes her og historien omkring det,

men noen har vært innom.

En gang for 10-15 år siden kom det faktisk en historieinteressert kar med

båt inn her helt fra Nederland. Han hadde hørt historien om Olavskirka i

Gravvik og lette etter den i området. Hvor han hadde hørt det er jeg ikke

sikker på, men han snakket om at det visstnok skal være nevnt i Snorres

Kongesaga, sier Holmberg, som var med nederlenderen og viste han fjellkirka.

Kom sjøvegen

Det er mulig å komme seg til fots til området, men det letteste er å

kjøre båt. Det kan også være en av årsakene til at Olav og hans menn kom

innom her på sin ferd nordover eller sørover leia. Her var det lett å stikke

seg unna, samtidig som det ga fin oversikt over skipsleia. En historie

forteller også at Olav og karene hans lå her og ventet før de inntok Leka.

I alle fall er det ei naturlig kai like nedenfor kirka, og det er enkelt og

trygt å legge til med båt her. Det er også svært dypt i området. Navnet

Skotnes kommer sannsynligvis av Skutenes, tror Holmberg.

Naturen har laget ei naturlig kai ved Årsethfjorden like nedenfor

kirka.

Stor aktivitet

At det har vært stor aktivitet med vikinger i området er det ingen

tvil om. Det er alle gravhaugene i området et bevis på.

Like bortenfor her er det sju-åtte hauger. De var bygd opp av stein, og

jeg husker far fortalte at de brukte plukke borti haugene og kom borti både

hodeskaller og gjenstander fra vikingetida, sier Holmberg. Den gang var det

ikke snakk om at slikt ikke var lov.

Hva som er tilfelle og ikke omkring fortellingen om Olavskirka vil vi

sannsynligvis aldri få vite, men historiene lever videre fra generasjon til

generasjon.

Prekestolen sett fra innsiden.

Olavs besøk i Sklinna

Det finnes flere sagn omkring kong Olav Haraldsons besøk i

distriktet. Blant annet skal han en gang ha avlagt Sklinna et besøk.

Det fortelles at det bodde folk i Sklinna allerede på Olav den

helliges tid, og at dette var ugjerningsmenn som levde av plyndring og

fiske. De hadde søkt tilflukt der ute i havet for å unngå lovens fangarm.

Dette var i den tida kong Olav holdt på med å kristne landet, og da han fikk

høre om de besynderlige menneskene som hadde søkt tilhold der ute i Sklinna,

sendte han utover et skip med noen menn for å undersøke forholdene. Da

skipet kom frem, ble mannskapet møtt med et regn av piler og spyd som drepte

det meste av mannskapet. De øvrige tok flukten tilbake til fastlandet igjen.

Maken til villmenn hadde de aldri sett før. Ved hjemkosten ble øyboerne

beskrevet som unaturlige vesener med hale, lange ører og horn i pannen. Ei

tid senere var kong Olav igjen på tur nordover med hele flåten sin og

bestemte seg for å legge turen innom Sklinna for å se om øyboerne var slike

unaturlige skapninger som han var blitt fortalt. Han la til land uten å møte

motstand og forsto att folkene her ute var åsadyrkere og ikke visste at

landet var i ferd med å kristnes. Olav forkyndte om den nye helligdommen og

krevde at de måtte ta i mot den nye læren om kvitekrist.

Da han reiste fra Sklinna lot han det bli igjen en prest som skulle lære dem

om den nye gudelæren. Men det fortelles at ikke før var skipene ute av syne,

så ble presten sporløst borte, og folk turet frem som før.

Kilde: «Sagn fra Namdalen»

Var i Namdalen

Ifølge Heimskringla er det ingen tvil om at Olav Haraldson var innom

Namdalen på sin kristningsferd. Blant annet skal han ha vært her med fem

skip og 300 mann ved en anledning. I Heimskringa kapittek 106 står det: «Da

han kom inn i Namdølafylke, stevnte han ting med bøndene. På hvert ting ble

han tatt til konge. Der som andre steder lot han lese opp de lovene som bød

folket der i landet å holde kristendommen, og hver mann som ikke ville gi

seg inn under kristen lov, truet han med tap av liv og lemmer og all

eiendom. Kongen straffet hardt mange mennesker der, og han lot det gå like

mye ut over storfolk som over småfolk. Han skiltes ikke fra dem i noen bygd

før hele folket hadde gått med på å ha den hellige tro.

De fleste av høvdingene og mange storbønder gjorde gjestebud for kongen, og

slik drog han nordover helt til Hålogaland.»

Opprettet av admin
Sist endret 2005-08-30 23:15

Gravvik . INFO

Seksjoner

Personlige verktøy

Navigasjon

Den mystiske bergkirka på Skotnes

Document Actions

Nyheter

Kommende hendelser