Fingalshula ligger i fjellsiden ved gården Vassli i Gravvik, Nærøy kommune, Nord-Trøndelag. På et platå ca. 80 m.o.h oppe i kløfta mellom bergryggene finner vi selve huleinngangen.

Bilde: Utsikt fra platået ved inngangen til Fingalshula. (c) 2004, B. Sæternes.

Hula omtales første gang i skriftlig i "Arkelologiske undersøkelser i Namdalen 1899" skrevet av Th. Pettersen. Det skulle imidlertid ta mange år før hula første gang ble kartlagt. Senhøstes 1962 besøkes hula første gang av ansatte fra Vitenskapsmuseet i Trondheim. En enkel kartlegging blir foretatt. Først over 30 år senere, i Oktober 2004, blir det foretatt en større kartlegging av hula med fagekspertise innenfor en rekke områder tilstede. I denne kartleggingen oppdages det nye felt med hulemalerier og nye enkeltfigurer.

Bilde: Fra inngangspartiet til Fingalshula. (c) 2004, B. Sæternes.

Fingalshula går 123 meter inn i fjellet. Største høyde i hula er 20 meter og største bredde er 15 meter. På veg innover i hula møter man på et en stor spiss steinblokk som ligner på en bauta. På denne bautaen er det under nye undersøkelser i oktober 2004 avdekket et nytt felt med malerier.

Halvvegs inne i hula er det en innsnevring på 2-3 meter der det finnes flere felt med hulemalerier. Her er det malte menneskefigurer og muligens enkelte dyrefigurer.

Bilde: Fra midtre malerifelt. (c) 2004, M. Wrigglesworth, Vitenskapsmuseet.

Videre innover i hula smalner den av for å ende opp i et kammer der det også finnes et felt med hulemalerier med menneskefigurer og dyrefigurer. Maleriene kan være vasnkelige  få øye på da flere enkelttegninger skjules delvis av kalkutfelling, stearin og sot. Dette er en slitasje som delvis er naturlig og delvis er menneskeskapt.

Bilde: Fra indre kammer. (c) 2004, M. Wrigglesworth, Vitenskapsmuseet.

Det indre kammeraet har flest tegninger. Totalt er det nå kartlagt 47 tegninger i hula fordelt over fire forksjellige felt. Feltene har forskjellig plassering i hula.

Det regnes med at hulemaleriene daterer seg fra 1.500 til 1.000 før Kristus.

Det er ganskel sikkert at maleriene var planlagte og ikke et resultat av et innfall eller tilfeldige omstendigheter. Etablering av maleriene trengte planlegging -
Man har hatt med seg både fargestoff og bindelmiddel, dessuten en eller
annen form for pensel. Noen ganger har man trolig også malt med fingrene.

Bilde: Fra indre kammer. (c) 2004, M. Wrigglesworth.

Da Fingalshula først ble undersøkt i 1962-63, fant man såkalte palettsteiner inne
i det innerste kammeret. Dette var steiner med mye fargestoff, som man
antar ble brukt for å male pigmentet til pulver. Det ble også funnet en  klump med fargestoff. En analyse av noe pigment som ble gjort på 60-tallet indikerte at pigmentet er hematitt.

Fingalshula er kald, med en konstant temperatur året rundt på 6 grader. Med unntak av den innerste delen er den fuktig og det sildrer vann fra taket. På grunn av dette antas det at hula ikke har fungert som bosted, men heller har hatt en form for religiøs betydning.

Fingalshula er for tiden stengt for publikum. Stengingen ble gjort med bakgrunn i fare for slitasje på fornminnet og i påvente av tiltak for å sikre bevaring av hula for ettertiden.

Det arbeides for tiden lokalt med å utfome en lokalt forankret forvaltnings- og skjøtselsplan for å tilgjengeliggjøre deler av dette spennende kulturminnet for allmenheten. Gravvik grendalag står sentralt i utforming av denne planen og vil trolig være ansvarlig for oppfølging av denne. Høringsutkast på skjøtselsplanen er planlagt ferdig i midten av Oktober 2004.

Sjekk også   http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/4163888.html